Er vi i ferd med å miste «The Blues»?

Spørsmålet er for meg ganske relevant, etter en «blues epiphany» høsten 2015. Jeg tror de færreste som spiller/elsker blues her hjemme, vet hva det virkelig handler om… Og vi er i ferd med å miste alle de som bluesen virkelig handler om, og som ER/KAN The Blues.

Jeg dro på tur til Mississippi-deltaet, sammens med 25 andre godt voksne bluesvenner, og sammen skulle vi oppleve The Real Deal. Noen av oss var musikere med lang fartstid innenfor genren, mens andre var der fordi de elsker denne musikken.

Jeg har vært på endel bluesfestivaler i Norge, og nesten samtlige er veldrevne, med state of the art lyd og lys, fasiliteter i toppklasse, kort sagt et velsmurt maskineri. Deilig, behagelig og bestandig god stemning. Koselig! Bandene er samspilte, topp utstyrt med Custom Shop’er hengende over skuldrene, og et salig smil rundt munnen.

Hvorfor forventer du nå et litt negativt, men.. ?

Det kommer ikke.

Av den enkle grunn at det er slik vi har det her i velstands-Norge. Vi koser oss, digger god musikk, drikker og spiser. Alt utifra rammene.

Jeg tror at spørsmålet mitt kanskje er blitt stillt før. Er dette blues?

Jeg har et enkelt svar på dette.

Ja.

Men det er ikke THE BLUES.

Kulturbetinget? Et rungende ja.

Jeg tror de fleste skjønner og anerkjenner dette, men det å sitte i det rurale Mississippi-deltaet sammens med svarte bluesmen fra 81 år og oppover (!), da risikerer du å få en oppvåkning.

Jeg skal gå et par-tre dager tilbake i tid. Reisefølget deltok på flere tilstelninger og festivaler der lokale bluesmusikere opptrådte. Og jeg snakker ikke om ungdommer her, nei. Jeg snakker om King Edward, som vel nærmer seg 80 år. Jeg snakker om Leo «Bud» Welch, som vel er 87 år. Jeg snakker om Ulmer, som er 88 år. (J.C Ulmer døde desverre for et par uker siden…) Felles for disse er at de vokste opp med B.B.King, Muddy Waters, Buddy Guy, John Lee Hooker. En annen fellesnevner er at de færreste av oss her hjemme har hørt om disse.

En tredje fellesnevner for disse er at de ER blues. De puster blues. De driter blues. The real deal. The real McCoy. De flørter, drikker og blør på fingertuppene.

Har du noen gang blitt forsøkt sjekket opp av en 88-åring? Spør kona mi på 46. Hun rødma for første gang! Herlig!

THE BLUES: Leo "Bud" Welch. Foto: Ola Kane Jakobsen

THE BLUES: Leo «Bud» Welch. Foto: Ola Kane Jakobsen

Iallefall, så tok det meg tre dager å skjønne hva det egentlig handlet om. Jeg var smått irritert over dårlig lyd, gamle og skramlete gitarer, teknisk dårlig gitarspilling, og begynte å kjede meg.

Til jeg så lyset.

Det er jo for faen dette det hele handler om! Drit i teknikk, lyd og lys. Følelser, mann. Det er DET bluesen handler om. Jeg visste det jo fra før av, men nå fikk jeg det kastet rett i mitt selvgode tryne.

Etter dette ble turen min forandret fra deltakelse i et hvitt reiseselskap i blues, til en downhome mofo bluesexperience!

Men hva skjer den dagen disse «guttene» ikke er blandt oss lengre? Klarer vi å ivareta The Blues? Bare ved hjelp av bilder, lyd-/filmopptak? Hvordan skal vi klare å formidle denne «Følelsen»?

Waiting for the blues train: Ola Kane Jakobsen. Foto: Merethe Torbergsen

Waiting for the blues train: Ola Kane Jakobsen. Foto: Merethe Torbergsen

Dra til Mississippi-deltaet, sug inn stemningen, smak på maten og legg din hvite hudfarge igjen hjemme. Du vil neppe klare å formidle dette noe udefinérbare til noen andre, men DU vil ha det i ditt hjerte resten av livet.

Jeg personlig er ihvertfall glad for at jeg fikk oppleve bluesen slik den engang var. Svett, svart og sjelfull.

Om vi er i ferd med å miste The Blues?

Den er ihvertfall gjenfødt i en kritthvit honky fra Nord-Norge.

 

Gjesteblogger Ola Kane Jakobsen spiller i BBQueen & Roots Junction. Han skriver tekster og lager musikk i bandet. Blueselskeren har vært på knærne for blues siden han som 11-åring fikk et kassettbånd med Allman Brothers i pakke fra søskenbarnet i USA! Han simpelthen ELSKER musikk som har fundamentet innenfor blues’en. Et ganske utvidet blues-land altså, med sørstatsrock, americana, country, rock, blues. Luvin’ it, sier han!

Leserinnlegget til Mr. Kane sto nylig på trykk i Skandinavias største bluesmagasin, Blues News!

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *