Dragen og de 200 avkappede hodene

Pile o´ Sapmi, la meg fortelle historien bak navnet og tittelverket. Eller, nei vent litt. La meg aller først fortelle om 23-åringen som saksøker den norske stat i kamp om sine rettigheter.

Det er min lillebror som første uka i februar, selveste samefolkets festuke, sitter alene i retten mot den norske stat. Det handler om tvangsredusering av rein og kampen om egne og kulturelle rettigheter. Staten pålegger han å slakte ned til 75 rein, han godtar ikke pålegget ettersom det betyr konkurs for han og enden på reindrifta som han har satset alt på.

Snap fra #pileosapmi Karasjok #maretannesara#oaivemozit. That feeling. Avmakt i eget hjem. Ruoktu. Sápmi. Rievttit - Rettigheter!

Snap fra #pileosapmi Karasjok #maretannesara #oaivemozit. That feeling. Avmakt i eget hjem. Ruoktu. Sápmi. Rievttit – Rettigheter!

Det var så vidt han fikk noen advokat til å ta saken, men til slutt var det en annen tøffing, en samisk advokat, som gjorde det. Meldingen var dog klar; det er små sjanser for å vinne mot staten. Det snakkes om Davids kamp mot Goliat, og alle vet hva en rettssak koster dersom man taper. Likevel, gutten gir seg ikke og har allerede signalisert at han tar omså hele rettsrunden, helt opp til internasjonalt nivå. Er han gal tenker man kanskje? Nei, verre faktisk, gutten er rettsløs og desperat. Her i Norge, i 2016. Reindrift er livet hans, han har ikke lenger noe å tape, sier han, og mener med det at staten har presset han til det punktet hvor han uansett taper alt. I tillegg sier han, gutten på 23 år, at familiearven ligger på hans skuldre. At det er hans oppgave å videreføre kulturarven etter våre forfedre. Èn ting er å føle dette i en alder av 23 år, en annen ting er at det faktisk er realiteten. Det er lillebror som står oppført med siidaandelen i familien og dermed alle våre nedarvede og eksisterende rettigheter. Samtidig er det også han som står for den praktiske videreføringen av næringen. Allerede på 1990-tallet jobbet staten aktivt med å kjøpe opp rettighetene fra reindriftssamfunnet med en klausul om at de oppgitte rettighetene aldri gjenopprettes. Det er snakk om så endelige rettigheter som broren min ikke vil gi fra seg, hverken ved salg eller tvang. Etter tre år med klageinstanser påstår staten fortsatt at han skal slakte ned til 75 reinsdyr og at han godt kan klare seg med det. Jeg skal ikke bruke spalteplass på å forklare idiotien i denne påstanden. Sammendraget på visa er at han, lillebroren min, nektet. Det er ikke driftsgrunnlag i 75 reinsdyr og på toppen av det hele, så ligger det flere offentlige reguleringer som tilsier at staten kan slette hans siidaandel med et pennestrøk dersom reintallet faller under 50 over et visst antall år, noe naturen fort kan sørge for uten at hverken broren min, staten eller advokater har noe de skulle ha sagt. Hvordan føles et slikt overgrep mon tro?

Jeg forteller historien om min bror, men greia er at han snakker for alle oss andre. Han sitter alene i rettsaken, men saken er så prinsipiell at det er snakk om reindriftas framtid i dette landet i all overskuelig framtid, skriver den samiske dagsavisa Ávvir i sin lederartikkel mens rettssaken pågår. Det er snakk om hvor mye makt den norske stat skal ha over reindrift og reindriftsutøvere, eller spisset til det ytterste, hvor mye makt staten skal ha over oss samer og våre rettigheter. Hvordan kan så store overgrep og så prinsipielle prøvelser foregå i det stille? Det er kanskje nå jeg kan gå litt mer inn på Pile o´Sapmi, 200 reinhoder, et kunstnerisk verk som ble til et event, til et aktivistisk kunstopprop eller hva man enn skal kalle det. Pile o ´Sapmi føddes som min desperate reaksjon på den absurde stillheten i denne enorme galskapen. Jeg kan gjerne gå så langt som å kalle det for en kunstnerisk stevning av samfunnet som etter min mening har sviktet på alle tenkelige ledd ved at en så storpolitisk og prinsipiell sak havner på skuldrene til én gutt, i dette tilfellet lillebror på 23 år.

Kunstens rolle blir å synliggjøre saken på akkurat dette prinsipielle planet. Det er ikke min bror mot staten, det er staten mot han, mot reindrifta og mot våre rettigheter.

Behovet ligger i å kaste lys over det og skape debatt. Belyse dybden av konsekvenser som et slikt overgrepet har på både enkeltmennesker og det samiske samfunn i sin helhet. Jeg tenker på ”Sámi bojá”, på ”Gáddegánddat”, på ”Guođohit” og alle de andre fantastiske og sterke verkene Pile o´Sápmi har gleden og muligheten til å vise. Å samle ni samiske kunstnere som på hvert sitt felt dykker ned i temaet vi snakker om, var ikke vanskelig. Kampen om vår eksistens og rettigheter har pågått siden begynnelsen av koloniseringen, altså før Norge ble Norge. At samisk kunst er politisk, er ikke noe nytt, men å se fragmentene, kunststykkene i sitt sammenheng, det gir et unikt forståelsesgrunnlag for den samiske virkelighet.

Før jeg avslutter det hele, tenker jeg igjen på denne 23-åringen, lillebroren min. Hva gjør han egentlig nå mens han venter på dommen om sin egen framtid og rettsgrunnlaget han baner for framtidig reindrift? Jo, han forbereder seg for neste sesong i livet sitt. Vår i lufta betyr at simlene snart vender snutene nordover og dermed begynner flyttingen til det aller helligste, kalvingslandet og sommerbeitet. For lillebroren min og vår families del, betyr det Fálá (Kvaløya), Hammerfest. En festlig by for samer, om jeg kan utrykke meg litt ironisk om det generelle holdningslandskapet der, men verre enn det; olje og gass! Vi snakker om sentrum for nok en storpolitisk kamp som er tredd over hodet på oss, industrialiseringen av våre uerstattelige beiteområder. Broren min når kanskje å få dommen i tvangsreduseringssaken før reinen hans ankommer industriøya. Vi får håpe det, for bykonflikt og utbyggingssaker vil ta det meste av tid og energi til langt ut på høsten når reinen igjen velger å dra. Av og til må man bare dra et dypt pust. Det kan ofte føles det som om man står overfor en åtte-hodet drage som ingen andre ser. I det samme jeg skriver dette slår det meg. Det er kanskje det kunsten handler om? Det er i hvert fall dét Pile o´Sápmi handler om. Å synliggjøre dragen.

Mer om Maret Anne Sara her

 

Plakat Pile o´ Sápmi, Maret Anne Sara.

Plakat Pile o´ Sápmi, Maret Anne Sara.

Mini-installasjon til Pile o´ Sápmi goes karasjok, på Sámi Dáiddaguovddáš.

Mini-installasjon til Pile o´ Sápmi goes karasjok, på Sámi Dáiddaguovddáš.

4 replies

Trackbacks & Pingbacks

  1. […] Sara mener at det ofte føles som om man står overfor en åtte-hodet drage som ingen andre ser. Det er kanskje det kunsten handler om? Det er i hvert fall dét Pile o´Sápmi handler om: Å synliggjøre dragen. […]

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *