Et forsøk på avstand

I denne teksten presenterer jeg et forsøk. Kan jeg skrive om en forestilling når jeg kjenner aktørene? Her er små fragmenter av et mulig ståsted å skrive fra. Noe bare punkter. Jeg øver meg. Du leser en skisse. Respons fra mentor finner du også.

TO MULIGE OVERSKRIFTER OG INGRESS

Overskrift 1 : Kartellet i fjerde kapittel har små baller

Ingress: Dansegruppen Kartellet har igjen sørget for å levere en forestilling der publikum blir invitert inn. Denne gang er vi ikke med som dansere-  men vi får lov å være med å leke med små tennisballer som er selvlysende i det ellers så mørke lokalet.

Overskrift 2 : Menneskelig risiko- publikums ansvar

Ingress: Det er stor risiko å være mann, når følelsesaspektene og raselysten setter fart i mannekroppene settes publikum i alle transportområdene for dansegruppen Kartellet på prøve. Å publikum leverte sikkerhet med egenprodusert lyd av skrekkblandet fryd, inntullet i deilig elektronika musikk.

NOE TIL INNHOLD:

Beskrivelses sekvens:

(Mentor: I sekvensen under så beskriver du vel og merke, men nærmest opplistende og ikke i stor detaljrikdom. I beste fall så er beskrivelse, tolkning og vurdering flettet sammen og ikke oppdelt i forskjellige avsnitt, men det er også nokså avansert anmelderi.)

Mannfolkene i de sorte dressene, folkedanseelementene, ertingen, lekeslåssingen konkurransen, publikum fordelt i flere soner mot hverandre, høgt tempo og øyeblikk av menn som er nær andre menn. Det er dansegruppen Kartellets formspråk- og også tilstede i forestillingen Anføttes som ble avduket i Nordic hall søndag kveld.  I deres fjerde forestilling tilføres nye elementer. Tre storskjermer plassert i rommet med videoprojeksjoner. Scenens bakvegg er dekket med stoffet bobbinett og fungerer som megaskjerm. Videoene veksler mellom å vise ansikter eller bevegelsene på en eller flere av de fem folkedanserne som er plassert på golvet mellom publikum, og bilder av trær, damp og natur med snø. Den tradisjonelle folkemusikken er skiftet ut med moderne elektronika, som styres fra en opphøyd scene der musikeren er plassert.

Vurderingssekvens skal inneholde:

(Mentor:Er disse budene under forsøk på vurderinger?)

  •      Den moderne musikermannen med sine datamaskiner mellom sine kabler, ulike stikk og koblingsbokser, sørger for å sette takten og holde oss fast gjennom de ulike sekvensene. I denne kontekst der bevegelsene og innlevelsen i egen musikk blir til dans, er den unge her Mørk med sin lange pannelugg med å støtte opp under forestillingens estetikk.
  •      Hva er det som imponerer: svetten, utholdenheten og evne å pakke folkedansetradisjon inn i nye konsept. Kartellet profitterer på å invitere flere skapende kunstnere inn, og vi kan håpe på at de utvider sin kunstneriske krets også neste gang.

(mentor: De profitterer, men hvorfor? En vurdering som bør forankres i noe   konkret. Hva var det med de skapende kunstnerne, og hvem, som gjorde at Kartellet ble bedre, rikere, sterkere, eller hva?)

  •      Den tradisjonelle spelman er også et element som Kartellet har gjort til sitt varemerke å fylle med dyktige instrumentalister- mens danserne er menn, er tradisjonsmusikerne kvinner. En godt grep for å vise spill med tradisjonell kjønnsmønster. (mentor: Her gir du deg selv anledning til å sette forestillingen inn i et kjønnsperspektiv. Det er en spennende analytisk brille å bruke, men da bør den også brukes og reflekteres i flere deler av teksten. La den brilla bli en slags rød tråd kanskje?) I Anføttes er det to felespillere som plutselig lyssettes  bak et transparent bakteppe, og det skapes et magisk brudd i malen som forestillingen er skapt på. Den ellers så tilstedeværende rytmer fletter seg elegant inn. ( mentor: Enda en litt løs vurdering, se over) I denne sekvensen av forestillingen er det jeg forføres mest, jeg vet ikke om det er kvinnenes opphøyde stilling der de klatrer opp på to av dansernes skuldre- mannen under gjynger til deres vals. De andre mennene er også to sammen i et tårn, og musikeren får plass og er forvandlet til folkedanser han og. I mine øyne forvandles to manns-tårnene og jeg får indre bilder av sjakkbrikkene med konger og dronninger som er satt i spill. (mentor: En selvangivelse av egen assosiasjon. Bra at du ikke tar for gitt at alle ser det slik, tolker tårnene dithen, osv. Og igjen gir du seg selv en mulighet til å perspektivere mer av forestillingen, som f.eks. et sjakk/spill)
  •      Først savnet jeg referansen i forestillingen til å ligge anføttes, det er begrepet når du deler seng- men snur deg hver sin vei for å få plass eller ikke bryte intimgrensen. Med ettertanke er det kanskje det Kartellet klarer, å være nær svett og sanselig uten å bryte publikums grenser. (mentor: Fin fortolkning av tittelen, men ikke akkurat en vurdering.)
  •      Jeg lurer på om vi er forsikra om vi får en halling fot i bakhaue? Er lyskasterstolpene tilstrekkelig fastsatt- enn om en ball skader briller eller en danser mister grepet og stuper inn i publikum. Farene var mange, publikum oppmerksom- og hjelper til. Er de mannlige fysiske uttrykkene et potensiell en fare for oss andre ?

(Mentors kommentarer klarte jeg å slette, veldig teit, for de var så god)

Denne teksten er basert på:

Anføttes, 19, juni 2016

Fotograf: Lise Marie Mathisen, Harstad Fotoklubb

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *