Den arktiske hovedstaden

Tromsø har begynt å titulere seg som Den arktiske hovedstaden. Dette dreier seg ikke om en kamp mot nabobyer,  men om å ta en posisjon internasjonalt på vegne av Norge.

For mange er Arktis et jomfruelig landskap – uberørt, men fullt av ressurser som fisk, olje, gass, mineraler, og havområder spekket med uoppdagede medisiner og råvarer. Samtidig er naturen på den sirkumpolare halvkule sårbar for klimaendringer, og det er her vi raskest vil se resultatene av en lite bærekraftig vestlig livsstil. Når isen smelter er det våre nordlige forskere som er først ute med varsellampene. Googler du «Arktis» får du opp bilder av is, natur, åpne landskap og en og annen isbjørn. Mennesket er fraværende – det bor visst ikke folk oppe i nord. Da er det lett å tenke at man kan ta for seg av naturressursene.

Med dette som bakteppe er det naturlig og riktig at også Festspillene i Nord-Norge skal satse på en arktisk profil. Det viktige er å flytte samtalen, fokuset og agendaen til oss som bor i nord. Vi må vise at det finnes mennesker her, mennesker med kompetanse på hva det vil si å forholde seg til den nordlige naturen, premissene det gir og hva den tåler av menneskelig påvirkning. Nansen fikk i sin tid erfare inuittenes kompetanse da han ufrivillig måtte overvintre på Grønland. I dag ligger mye av kompetansen i forskningsmiljøene som kan bidra til å se potensialet i å bruke ressurser på land og i hav på en bærekraftig og innovativ måte.

I 2013 skrev avisene «Nå blir Tromsø arktisk hovedstad». Bakgrunnen var at Arktisk Råd la sitt sekretariat til Tromsø på permanent basis, dette etter hard konkurranse med Reykjavik. I 2015 vedtok Tromsø kommune i sin kommuneplan at visjonen er å være en arktisk hovedstad. Men grunnlaget for en arktisk hovedstad ble lagt lenge før dette. Tromsø ble kalt «Porten til Ishavet» fordi flere av polarekspedisjonene startet her. Byen var også et viktig sentrum for fangst og fiske i Ishavet. Med sin geografiske plassering representerer Tromsø porten til Ishavet og den arktiske naturen.  I nyere tid har mange vært med på å legge grunnlaget for denne tittelen; Universitetet i Tromsø med all sin kompetanse på arktisk forskning, Norsk Polarinstitutt flyttet til Tromsø, Konferansen Arctic Frontiers har gjort en innsats i å skape en arena hvor politikere, næringsliv og et internasjonalt forskningsmiljø møtes i Tromsø. Målet har vært å sette agendaen i forhold til Arktis, både politisk og i forhold til forskningen.

Kulturlivet har også vært med på denne reisen. Tromsø Internasjonale Filmfestival startet å vise «Film fra nord» – med filmer fra nordlige Norge, Sverige, Finland, Canada og Russland lenge før Jonas Gahr Støre lanserte begrepet «nordområdene». Målet for filmprogrammet var å fortelle historier fra nord og presentere kort- og dokumentarfilmer fra den sirkumpolare halvkule. TIFF har også reist til Russland for å presentere filmprogram som tematiserer urfolks levekår i nord. Musikere som Geir Jenssen har skapt det arktiske soundet gjennom elektronisk musikk. Også kulturaktører andre steder i landsdelen har satt fokus på nord.  Riddu Riddu har styrket fokus på urfolk i nord og løftet opp og frem folkegrupper vi nærmest hadde fortrengt. Pikene på broen på Kirkenes har jobbet med Kirkenes som en grenseby og tematiserte vårt forhold til nabolandet. Mange ganger kan kultur sette samfunnstematikk på agendaen på en helt annen måte enn det rene politiske fora eller næringsliv kan. Jeg håper og oppfordrer festspillene til å kommentere samfunnsutviklingen. Kunst kan få oss til å forstå og føle på problemstillinger slik at vi kan begripe de med mer enn intellektet.

Utenriksminster Børge Brende titulerte Tromsø som «arktisk hovedstad» ved åpningen av årets Arctic Frontiers. Men det holder ikke at ministeren bruker dette begrepet. Utfordringen til Tromsø er å få befolkningen og omgivelsene med på at vi er Den arktiske hovedstaden. Våre barn må lære å forstå den arktiske kompetansen i skolen. Jonas Gahr Støre sier at fremtidens ressurser ligger i havet, men at vi i dag vet mer om månen enn om havdypene. Vi må tørre å tro på at de må få troen på at fremtidens ressurser ligger i havet, og at alternativet til oljeøkonomien ligger her. Dette skaper enorme muligheter for oss i nord, da 80 prosent av Norges havressurser ligger nord for polarsirkelen.

Kultur og historie spiller en viktig rolle for vår identitet. Det var i et reisebrev fra en tysk turist rundt 1900-tallet at Tromsø fikk omtalen «Nordens Paris», et begrep som har blitt flittig brukt i Tromsø. Kulturlivet må bidra til å tematisere, utfordre og utvikle hva det vil si å være en arktisk hovedstad.

Vi må også huske på at å være en arktisk hovedstad ikke betyr å mure seg inne i et nordlig hjørne, men å være i dialog med verden og ta opp i oss internasjonale strømninger.

Her kan kulturlivet med alle sine internasjonale kontakter bidra til å påvirke oss. Dette innebærer å samarbeide med andre byer og steder i nord, både regionalt og internasjonalt. Det handler om å ta kontroll på ressursene og vise hvilken unik kompetanse som finnes i nord. For å få dette til må Tromsø være en samarbeidsvillig, tolerant og inkluderende by. Vi må ikke karre til oss alt, men heie på andre – for eksempel Festspillene i Nord-Norge som nå fremstår med ny profil. Vi må samhandle med andre byer og folk på den nordlige halvkule. Bare slik kan vi ta kontroll på agendaen om Arktis og tiltrekke oss nok dyktige forskere og næringslivsfolk som kan hjelpe oss å utnytte ressursene i hav og på land på en innovativ og bærekraftig måte. Ikke minst trenger vi kunstnerne som kan drive oss videre for å få oss til å se verden og problemstillinger på en ny måte, og som kan hjelpe oss til å komme med en høyere stemme fra nord.

(Toppfoto: Ingun A. Mæhlum/Tromsø Internasjonale Filmfestival)

1 svar

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *