Bestått! Middels måloppnåelse +

Og hvilket kompetansemål skal så læreren vurdere på i dag? ”Snakk for deg sjøl” er en event om frafall i skolen» sier omtalen. Forestillinga «…prøver å finne ut av dette, hvor ungdommen får nettopp snakke for seg sjøl.»  Forestillingas ambisjon er altså å forklare frafall i skolen. Derfor har 700 ungdommer kommet til ordet i skriveverksteder – som de har elsket, fordi de endelig har fått skrevet tekster som interesserer dem. Det er viktig! Det er prisverdig! Finner forestillinga «ut av dette»? Njaa… Får ungdommen snakka for seg sjøl på en måte som fenger? Ja!

Publikum samles i foajeen, der vi får fakta om frafall i videregående skole. Så ledes vi inn i Lillesalen. Scenen er kakofonisk full av mange stemmer, ungdommelig uryddig, med masse ungdommelig energi. Her er saftflasker og blyanter og Nugattiskiver. Folk er travle der nede. Én skal lage matpakker, en annen skal forstyrre oss og vil ha publikums hjelp.  Men det vi fester blikket på er ansiktet til jenta på tjue på den svære skjermen rett foran oss. Hun er på Skype.

Jenta har slutta på skolen to ganger, og har kanskje lyst til å starte vegankafé og gå på kunstskole. Vi kan gå bort og snakke med henne i friminuttet. Ellers blar hun i Moleskine-boka si og signaliserer Annen Art, en Annen Planet enn den traurige skolen – en bestanddel av den traurige Verden. Men NB! Dette er min opplevelse av et viktig scenisk element i ei forestilling, og ikke det jenta sier.

Gjennom hele forestillinga kommer ungdommen til orde gjennom tekster på skjermer og opplest av talekoret, og vi kan lese tankene deres i den fine lille boka vi får utdelt når det er «friminutt».

Disse utsagnene fra ungdommene sjøl om hva som er feil med skolen og livet og den jævla puberteten er nerven og kjernen i forestillinga.  De er interessante, morsomme, rørende, fortvilte, tankevekkende. De voksnes utenpåtolkning er ikke så interessant.

Siden det er ei forestilling for ungdom i skolen har jeg med meg to ungdommer. En er 17, den andre 20. De skal begynne på «vanlig» videregående til høsten. Jeg er interessert i hva de tenker om at så mange slutter. Vi snakker litt om det i «friminuttet».

Allerede i omtalen hadde vi lest noen prøvende forklaringer på frafallet: «Men hva skjer før man bestemmer seg for å slutte? For noen tar det bare for lang tid å sminke seg om morgenen. Andre elsker å sove. Noen synes bare skolen er kjedelig. Vi har alle våre grunner.»

Mine unge ledsagere ser litt forvirra ut. En av dem gikk gjennom et land eller to for å komme seg ut av Eritrea. Han syns skolen er for slapp, og sier at i Finland og i Eritrea er det system på sakene. Den andre mista hele familien sin da han dro fra Afghanistan. Han syns skolen er vanskelig. Både han og jeg er bekymra for hvordan det skal gå framover.

Skal vi bagatellisere de unge norskingenes vanskeligheter fordi noen har opplevd verre ting enn en bad hair day, og som ser skolen som redning og løsning?  Selvsagt ikke. Jeg er dessuten lærer, og ønsker at mye var annerledes i skolen. Men i skolen har vi disse som har mista alt og aldri er borte en dag, og så har jeg disse som får diagnoser og merkelapper fordi Livet sjøl kan være så brutalt og kjipt som det alltid har vært, også for oss i Verdens Rikeste Land, som er vant til at noen andre ordner opp, alltid.

Vi skal kanskje ikke gi dem alle diagnosene? Trenger ungdommene kanskje heller en arena for sin egen tanke ved å vise dem hva skriving kan være, som dette prosjektet har gjort, og andre arenaer for uttrykk, utfoldelse og utvikling, sånn at de kan finne ut hvem de er i ferd med å bli? Forestillinga har kanskje ikke funnet forklaringa på oppgaven de ga seg sjøl, men en del av løsninga.

«Snakk for deg sjølv!» EVENT

Harstad Kulturhus, Lillesalen 20.06.16
Prod: Snakk for deg sjølv AS i samarbeid med Hålogaland Teater, Den Kulturelle Skolesekken, UiT, Gjensidige-stiftelsen.
Kunstnerisk team: Kristina Junttila, Rakel Nystabakk, Linda Nilsen og Rebekka Brox Liabø.

(Toppfoto: Marius Fiskum)

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *